ANTIKKENS BYSTATER

Gjennom Europas og Amerikas historie har vi ofte vært i dialog med antikkens kultur. Hvilken nytte kan vi ha av de politiske systemene i Athen, Sparta og Roma i utformingen av våre egne systemer?

Begrepet «politikk» kommer fra det greske ordet for bystat, polis. Fra ca. 750 fvt.–500 evt. var Middelhavet og Svartehavet omkranset av selvstyrte byer, med et relativt lite jordbruksoppland. Også der byer senere ble underlagt større systemer, som de hellenistiske monarkiene og det romerske imperiet, beholdt de fleste sine egne politiske institusjoner og et lokalt selvstyre, mot å betale skatt til sentralmakten og gi avkall på utenrikspolitisk selvstendighet.

Politisk teori og den overfloden av forskjellige konstitusjoner som har dannet basis for europeisk tenkning frem til våre dager, oppsto i det politiske laboratoriet rundt Middelhavet. Her ble det gjennomført både fredelige og voldelige eksperimenter med varianter av enevelde (monarki, tyranni, diktatur, keiserdømme), fåmannsvelde (aristokrati, oligarki), folkestyre (demokrati) og republikk.

Denne boka sammenligner disse styreformene, samfunnene og konfliktene som skapte dem. 

«I denne boka kombinerer Mæhle historie, statsvitenskap og politisk idéhistorie på en vellykket måte … Noe slikt er ikke skrevet på norsk før – og knapt nok heller på internasjonale språk … Sånn sett er boka et kjærkomment nybrottsarbeid. La meg fastslå først som sist at jeg synes dette er et bunnsolid og velskrevet verk.»
Jon Wikene Iddeng, Historisk tidsskrift

«Hvor mye du enn tenker på antikken, er det nok for lite … [Mæhle] formidler kunnskap det tar år å tilegne seg.»
Espen Søbye, Morgenbladet

«Hvordan fordele makt? Det kan denne omfattende, men velskrevne boka gi utallige svar på … Antikkens bystater krever at du tar deg tid – du leser neppe boka på en kveld. Og den blir med deg videre, lenge.» 
Siri Lindstad, Forskerforum