Terje Emberland
FRA GUTTEROMMET TIL GESTAPO
EN HISTORIE OM RADIKALISERING
«Selv om Emberlands bok har et øye for de mest minutiøse detaljer – noe som gir boka en rik koloritt, og gjør den både lettlest og underholdende – evner han også å heve blikket, generalisere og konkludere. […] Emberlands bok er imidlertid noe mer enn en nærstudie av disse rabiate jødehaternes ideologi og forestillingsverden, selv om den også er det. Den inneholder oppspark til minst et dusin temakvelder om nyansene i den norske fascismen, og griper inn i samtidige debatter om radikaliseringsprosesser og politisk vold […]»
Jonas Bals, KLASSEKAMPEN
Den nasjonalsosialistiske subkulturen i Norge 1932-1940
«La oss reise en bevegelse i Hitlers ånd!» ropte taleren som hadde stilt seg opp i Studenterlunden en søndag i mai 1932. Rundt ham stod en gruppe unge menn iført armbind med hakekors i norske farger. Like etterpå braket de sammen med motdemonstranter fra arbeiderbevegelsen anført av Einar Gerhardsen.
Slik kom nasjonalsosialismen til Norge, året før Vidkun Quisling dannet Nasjonal Samling. Taleren var Carl Lie, den første fører for det som snart kom til å hete Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti. Med utgangspunkt i dette partiets historie presenteres en dramatisk fortelling om en nazistisk subkultur i mellomkrigstidens Norge.
Vi følger ungguttene gjennom rabaldermøter og gatekamper, antisemittiske aksjoner og konspiratoriske samlinger med nordiske og tyske trosfeller. Underveis får vi nærgående portretter som forteller mye om de ideologiske, sosiale og psykologiske årsakene til deres politiske radikalisering.
I begynnelsen stod de unge nazistene ikke alene. Begeistringen for nasjonalsosialismen ble delt av eldre og mer etablerte personer som gav dem ideologisk, organisatorisk og økonomisk støtte. De møtte i starten også mye sympati blant borgerlig ungdom og dominerte i en periode gymnas-samfunnene. I løpet av tiåret krympet imidlertid partiet til å bli en ekstrem sekt hvor grensen mellom politisk aktivisme og ren kriminalitet ble utvisket. For noen ble Gestapo og spionvirksomhet for Nazi-Tyskland endestasjonen.
«Terje Emberlands nye bok er forvitneleg på mange måtar, især av di ho er litt uhyggeleg. På underleg vis har boka noko svært aktuelt over seg. Vi ser her eit kulturelt substrat i miljø av ofte ressurssterk ungdom, som elevar i gymnaset, men òg ungdom skadde i oppveksteren, med ein trong til å gjere seg gjeldande og ta igjen for alle forferdelege opplevingar. […] Vi ser av denne boka at dragninga mot det nazistiske og i retning av antisemittisme var langt vanlegare enn vi har vilja tru. […] etter lesinga av denne viktige boka treng treng vi også å tenkje over korleis vi kan overføre erfaringane Emberland har bringa til yta, om korleis dels usynleg pervertering av informasjonen i samfunnet går føre seg i vår eiga samtid. Det kan ikkje ofte nok takast opp att, at vi faktisk kan lære av historia om vår eiga kulturelle og politiske fortid.»
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, DAG OG TID
«Terje Emberlands bok ser på radikalisering på mikronivå. Like fullt løfter den blikket og gir mening til begrepet. […] Nesten komisk marginale fenomen blir kartlagt og vurdert ned til minst mulig detalj. Nær sagt. Vi snakker til dels tilnærmet mikrohistorie. Det er ingen negativ innvending i og for seg. Grundigheten er en av bokas sterkeste sider […] De negative effektene av det smale fokuset motvirkes imidlertid av Terje Emberlands kvaliteter som historieforteller. […] Inne blant alle historiske detaljer ligger viktig kunnskap og innsikt.»
