Larsen, Alf

Alf Larsen (1885–1967) var forfatter, kulturkritiker og tidsskriftredaktør fra Tjøme. Han bodde et par år i Frankrike og flere år i Danmark. I 1921 kjøpte han Rød Gård på Tjøme og slo seg ned i Norge. Han debuterte under pseudonymet Alf Ingebrekt med diktsamlingen Vinterlandet (1912). Under eget navn utga han Indgangen (1915), Billeder fra den gamle stue (1916), I Vindens sus (1927), Med vår under vingen (1928), I jordens lys (1946), Stemninger ved Okeanos’ bredder (1949), Utvalgte dikt (1956) og En tangkrans (1959). Han begynte som fin-de-siècle-dikter med tekster preget av anarkisme og pessimisme. Etter at han sluttet seg til Rudolf Steiners antroposofiske bevegelse, ble diktningen preget av naturfrom livstro. Larsen utgav i 1948 essaysamlingen Den kongelige kunst, og i 1964 I kunstens tjeneste. I 1951 kom samlingen Nattetanker. Den jordiske vandringsmann (1968) sammenfattet hans livserfaring i poetisk form. Som kulturdebattant og samfunnskritiker var han omstridt. Fra 1933 til 1941 redigerte han tidsskriftet Janus, og i 1942 var han med på å starte Dreyers Forlag Oslo. Larsen mottok kunstnerlønn fra 1960 og fikk Doblougprisen i 1961. I 1969 utkom etterlatte dikt, Siste strofer. Utvalgte verker I–IV utkom i 1985.