OVERLEVE I TREBLINKA

Richard Glazar var en av de ytterst få som overlevde utryddelsesleiren Treblinka. Sommeren 1942 ble han arrestert og deportert til ghettoen i Theresienstadt og like etterpå til Treblinka. I ti måneder overlever han infernoet fordi han blir plukket ut til å være «arbeidsjøde». Glazar er med på opprøret i august 1943, flykter gjennom Polen og overlever som fremmedarbeider under falsk identitet i Tyskland.

Nest etter Auschwitz-Birkenau var Treblinka åsted for de mest omfattende, industrielle massemordene utført av nasjonalsosialistene. Omtrent 900 000 mennesker ble drept i leiren. Høsten 1943 forsøkte nazistene å skjule alle spor etter leiren. Glazar skrev ned sin beretning like etter hjemkomsten til Praha i 1945, men ingen forlag ville utgi den, og manuset ble liggende helt til 1990-tallet.

Richard Glazar snakket ikke om opplevelsene sine etter at han skrev boka. Han betraktet boka som sitt testament om folkemordets realitet. Overleve i Treblinka er et enestående historisk dokument, og gir et rystende vitnesbyrd om det nazistiske folkemordet.

«Tsjekkiske Richard Glazars vitneskildring av utryddelsesleiren Treblinka bør bli folkelesning. […] En menneskelig og litterær bragd! […] Den er både en intens og detaljert skildring av dødsleiren, men også et litterært mesterverk. […] Jeg anbefaler alle å lese Overleve i Treblinka.»
Marius Wulfsberg, DAGBLADET 
– Kåret til en av årets beste bøker i Dagbladet i 2022

«Glazars bok, som er et klassisk vitnesbyrd (om enn et forbløffende velskrevet og følsomt et), har særlig én ting å fortelle oss: En fortelling om å overleve tilintetgjørelsesleiren er en fortelling om umuligheten av å overleve tilintetgjørelsesleiren. Alt Glazar forteller om, er hinsides det sannsynlige.»
Bernhard Ellefsen, MORGENBLADET

«Av og til blir en bok meg for meget. Innholdet er for vanskelig å svelge, og skal det i det hele tatt ned, må det fordøyes. Lenge. Slik er det med Richard Glazars bok Overleve Treblinka. Den tar nesten helt pusten fra sine lesere med all sin gru, men ikke desto mindre viktig er det at den leses av stadig nye generasjoner.»
Jørn-Kr. Jørgensen, BOKSTAVER.NO