VED AVGRUNNEN

«Rystende om ondskapens banalitet […] Det er derfor biografiske, historiske og litterære grunner til å lese Serenys klassiker om hvordan lydighet, unnfallenhet og ansvarsfraskrivelse kan føre til ondskap.»
Marius Wulfsberg, DAGBLADET

Utryddelsesleiren Treblinka ble styrt av fire menn. Franz Stangl var en av dem. I 1974 utga den østerriksk-ungarske journalisten Gitta Sereny boka Ved avgrunnen. Den var basert på dybdeintervjuer med Franz Stangl, hans kone og flere av de ytterst få fangene som overlevde.

Stangl innledet sin «karriere» som politimann i Linz i Østerrike, var delaktig i nazistenes eutanasiprogram som førte til drap på sinnslidende, før han ble kommandant i to av de mest beryktede konsentrasjonsleirene, Treblinka og Sobibor. Etter krigen rømte Stangl ved hjelp av nettverk i den katolske kirken til Brasil. Der bodde han med kone og tre barn – under fullt navn. Han ble funnet av nazijegeren Simon Wiesenthal og arrestert i 1967. Stangl ble stilt for retten i Vest-Tyskland i 1970 og dømt for medvirkning til drap på 900 000 mennesker.

Serenys beretning er drevet av en vilje til å forstå. – Hvordan kan mennesker forvandles til instrumenter for slik grense løs ondskap? Og hvordan kunne ofrene «la seg bli» ofre? Og hvordan kunne resten av verden la det skje uten å reagere?
 

«Når jeg nå møter Serenys journalistiske mesterverk igjen, for første gang i norsk oversettelse, står det likevel ganske klart for meg: Denne boken er en annen nå enn for femten år siden. Nå er den ikke lenger et testamente, den er et kampskrift. […] I dag er det ikke andakt og ettertenksomhet som preger opplevelsen av å lese Ved avgrunnen, men snarere fortvilelse og intens grubling: Hva skjer når den moralske garantien for Vesten åpenbart har gått ut på dato? Hva betyr holocaust når erindringen om og den politiske omgangen med forbrytelsen er så mye mer porøs enn for bare femten år siden? I og for seg er Serenys bok like formidabelt sterk som den alltid har vært. […] Serenys bok var og er viktig fordi den går så kompromissløst inn i historien om nettopp Treblinka, den mest effektive av de rene dødsfabrikkene, og leirens kommandant, som var relativt ukjent, den spektakulære tiltalen (900 000 drap!) til tross.»
Bernhard Ellefsen, MORGENBLADET

«Gitta Serenys dybdeintervjuer med Franz Stangl gir moralfilosofisk ettertanke langt inn i vår tid. […] Ved avgrunnen er et lysende journalistisk arbeid – grundig og selvstendig, mettet av historisk kunnskap.»
Kaja Schjerven Mollerin, KLASSEKAMPEN