Kaj Skagen (f. 1949) debuterte i 1971 med Gatedikt. I 1982 vant han Gyldendals roman- konkurranse med romanen Broene brenner. For essaysamlingen Natt til dommedag fikk han Riksmålsprisen i 1991. I 2015 fikk han Klassekampens Neshornpris og Det Norske Akademis pris for sitt forfatterskap.
Bazarovs barn fra 1983, en kritikk av de ideologiske strømningene i samtidslitteraturen, skapte en langvarig debatt som i Norsk litteraturkritikks historie 1870–2010 omtales som «en av de mest omfattende som har vært ført i norsk litterær offentlighet». Romanen Himmelen vet ingenting (1988) vakte også stor oppstandelse med sitt utgangspunkt i forholdene rundt en kjent norsk forlagsredaktørs selvmord. Begge bøkene ble nyutgitt på Dreyers Forlag i 2019.
Samme år kom den litterære selvbiografien Den forseglede ordre.
Innenfor sakprosa har han skrevet Norge, vårt Norge (2015) med undertittelen «et lands biografi», som forteller om den metafysiske understrøm i norsk kulturhistorie. Den omfangsrike Morgen ved midnatt (2015) er en studie av esoterikeren Rudolf Steiners utviklingsgang fra individualisme og filosofi til mysterieerfaring.
Kaj Skagens seneste roman er Bergakrypten (2023), en fri fortsettelse av den kritikerroste Hodeskallestedet (1994).
