Myter og merkedager

Hver eneste av årets dager har forgreninger bakover i kulturhistorien. Noen er kjente merkedager: Helligtrekongersaften, Sankthans og Olsok, mens andre er delvis glemte, som helgendagene for Magnus, Hallvard og Sunniva.

Det er på høy tid at betegnelsen merkedager ikke lenger bare innbefatter middelalderens helgener, praktiske råd og varsler for årstiden, men inkluderer nyere tradisjoner, som Earth Hour (26. mars) og Verdens bokdag (23. april). Dessuten .ns det noen helt spesielle dager, feiret kun av de særeste blant oss, men nettopp derfor er de desto mer interessante, som «Pi-dagen» (14. mars), Verdens sykkeldag (3. juni) og Verdens sjakkdag (20. juli). Mer selvfølgelige merkedager hos oss er samenes nasjonaldag (6. februar), den norske epledagen (17. oktober), og minnedagen for terroren 22. juli. Boken tar også med årsdager for norske storheter som Snorre Sturlason, Klosterlasse og Hans Nielsen Hauge, så vel som noen merkedager i andre religioner.

Terje Nordby forteller de ofte overraskende og dramatiske fortellingene bak merkedagene, og setter dem i en historisk sammenheng. Kriteriene for utvalget er at dagene blir feiret, har vært feiret eller er i ferd med å bli feiret – og at hver eneste av dem er interessant å lese om!